Tittelen på temamøtet på Litteraturhuset 16. mars var “Importert biodiesel fra bærekraftig palmeolje – Colombia løser norsk klimautfordring” og tok opp ett brennhet tema i mediebildet de siste dagene. Aftenposten, NRK og flere andre medier har kjørt store medieoppslag om biodiesel, hvor spesielt oljepalmen som råstoff har fått svært negativ omtale.
Vårt temamøte tok tilhørerne til et høyere nivå enn lettvinte fremstillinger i media. Nærmere 50 personer kom for å høre om brødrene Siems store prosjekt for å fremstille det de mener er bærekraftig biodiesel fra oljepalmer dyrket på den naturlige savannen Los Llanos i Colombia.
Alle lot seg imidlertid ikke overtale. Zero og Regnskogfondet uttalte at de er enig i at det finnes god og dårlig palmeolje, men de er prinsipielt i mot all bruk av palmeolje i biodiesel, da de mener økt tilbud av palmeolje vil øke sannsynligheten for at det dyrkes oljepalmer i regnskog. Circle K hevdet imidlertid det ikke er mulig å komme utenom bruk av palmeolje i biodiesel, da pris og tilgjengelighet for annen generasjons diesel, typisk basert på avfall, ikke på langt nær vil kunne dekke behovet.
Hovedinnlegget på møtet hadde forsker og konsulent i ResGrow Henrik Wiig, som for også hadde en kronikk i DN samme dag om akkurat dette temaet og med henvisning til vårt temamøte. Tittelen var “Putt en god palme på tanken”: Siems palmeoljeprosjekt i Colombia (DN+) – DN

Senere på dagen var tema i “Debatt” NRK var temaet “Palmeolje og biodrivstoff”. Her refererte Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup til Siems prosjekt i Colombia og sa “Det er palme som er hundre prosent bærekraftig å bruke – helt åpenbart.” Så tidspunktet for dette temamøtet var nærmest ideelt.

Det var stort engasjement i salen og opp mot 50 fremmøtte.

PP-presentasjonene fra innlederne finner du til høyre.

Bildecollage fra temamøtet

Mer info om møtet finner du her.

Innovasjon Norge inviterte i høst til et fast frokostmøte i Bergen, med internasjonalisering på dagsorden. Innovasjon Norge fortalte mye om do’s and don’ts for norske selskaper i de 30 land de har kontorer i. Møtet 1. desember ble gjennomført i samarbeid med FTU.

Les mer →

«Vil du få en mann ut av fattigdom? Gi ham tilgang på internett», sier seniorforsker ved NUPI, Niels Nagelhus Schia.

Internett og mobiltelefon får folk ut av fattigdom. Det overser verdens ledere, mener bl.a. Sveriges tidligere statsminister, Carl Bildt.

Dersom målet er å bekjempe fattigdom, ulikhet og klimautfordringer kan man ikke la store befolkningsgrupper henge etter i den teknologiske utviklingen. Kløften mellom mennesker som er koblet til det digitale rom og mennesker som ikke er det, vil få store sosiale, økonomiske, demokratiske og utviklingsmessige konsekvenser.

Likevel blir informasjonsteknologi bare så vidt nevnt i ett av delmålene i de nye bærekraftsmålene.

Utbredelsen av informasjonsteknologi i utviklingsland åpner for en rekke muligheter; vi har bare sett begynnelsen. Mobile telefonnettverk sprer moderne banktjenester til folk i alle utviklingsland, og skaper nye muligheter for økonomisk og sosial utvikling, mens mobil oppkobling sannsynligvis blir et av de viktigste utviklingsverktøyene noensinne for milliarder av mennesker i Afrika og Asia.

• På dette temamøtet ga seniorforsker Niels Nagelhus Schia ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) oss status for teknologiutviklingen og mulighetene som ligger i fremtiden. Samtidig belyste han hvordan teknologiske utviklingen skaper nye utfordringer og hva bistanden bør gjøre for å bøte på dette.
• Prosjektleder for innovasjon i NORAD, Liv Marte Nordhaug, ga et innblikk i hvordan NORAD og internasjonale utviklingsinstitusjoner jobber for at flere befolkningsgrupper skal få tilgang til internett og mobile tjenester.
• Tommy Engvik i Bright Products, som har levert flere hundretusener solpaneler til utviklingsland, viste bl.a. hvordan de brukte mobil betalingsløsning, som en sentral komponent i sine produkter og demonstrerte sin flerfunksjonslampe.

Etter innleggene var det rom for spørsmål og svar.

Forum for teknologi og utviklingssamarbeid (FTU) i samarbeid med Faggruppe for digital teknologi i Tekna Oslo avdeling, stod bak arrangementet.

Temamøtet ble direktesendt via nettet – se opptak her. Her finner du også pdf av foredragene.

Mobilisering av privat kapital til utviklingsland har stått sentralt i alle de store globale prosessene: Fra «Financing for Development» i Addis Ababa i fjor sommer og lanseringen av FNs nye bærekraftsmål, til COP21 i Paris og den nye stortingsmeldingen om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet (Stortingsmelding 35 – Sammen om jobben). Alle er enige om at tilgang til jobber er den sterkeste drivkraften til fattigdomsreduksjon – og privat sektor står for flesteparten av jobbene i utviklingsland.

I denne frokostmøteserien tok vi opp ulike tema knyttet til privat sektors rolle i bærekraftig utvikling og bistand. Hvordan skal politikk og næringsliv trekke sammen for det grønne skiftet? Hvordan kan norsk bistand best klare å skape nye jobber i utviklingsland? Kan vi trekke paralleller til vår egen industrihistorie? Hvilke virkemidler og finansieringsmekanismer bør vi bruke?

1. møte: 10. februar – Industrialisering i utviklingsland – er det noe å lære fra vår egen historie? (se foredrag fra møtet i høyre kolonne)
2. møte: 17. februar – 1 million nye jobber i Afrika
3. møte: 19. februar – Politikk og næringsliv: Hvordan trekke sammen for det grønne skiftet?
4. møte: 24. februar – The New Aid Architecture: The role of Development Finance Institutions (In English)
5. møte: 2. mars – Paneldebatt om Stortingsmelding 35: Sammen om jobben

Påmelding under «Arrangementer»

Frokostmøteserie Stortingsmeldingen_invitasjon – last ned program

FTU avholdt sin generalforsamling 9. mars i Ingeniørenes Hus, 4. etasje i Kronprinsens gate 17. Alle medlemmer var velkommen! Formell innkalling ble sendt ut 4 uker før.

Sakspapirene kan lastes ned (se høyre kolonne).

Styret har følgende sammensetning etter årets generalforsamling:

Leder:

• Peter Molthe, Veiledningskontoret (gjenvalgt)

Styremedlemmer:

• Morten Frost Høyum, Frost Innovation AS (gjenvalgt ny periode)
• Solveig Lunde, NTNU (gjenvalgt ny periode)
• Line Amlund Hagen, Intpow (gjenvalgt ny periode)
• Georg Finsrud, A-Aqua AS (gjenvalgt ny periode)
• Harald Birkeland, Norad (gjenvalgt ny periode)
• Grethe Bergsland, Innovasjon Norge (ikke på valg)
• Camilla Fulland, Differ (ikke på valg)
• Tone Øderud, Sintef (ny, valgt for to år)

Vi takker Harsha Ratnaweera, NMBU for lang og tro innsats for FTU både som styremedlem og styreleder og ønsker han lykke til videre.

FTU inviterte til temamøte tirsdag 24. november kl. 14.00-16.00 i samarbeid med Norwegian Chinese Chamber of Commerce (NCCC) og Polyteknisk Forening – Internasjonal Politikk og Økonomi i festsalen i Ingeniørenes Hus. Det var stort oppmøte og mange spennende innlegg.
The Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB) er en ny, stor utviklingsbank etablert og dominert av Kina. Banken vil støtte infrastruktur og produktiv sektor i Asia og regnes som et alternativ til de vestligdominerte utviklingsbankene som Den asiatiske utviklingsbanken og Verdensbanken. Norge har gått inn som medlem.

Fokus var på følgende: Hvilken forskjell gjør AIIB? Hva vil være forskjellen på AIIB og de andre utviklingsbankene? Hvordan vil Kina utnytte sin dominans? Hva slags muligheter gir banken for norsk næringsliv? Vil forholdet mellom Norge og Kina kunne påvirke norske bedrifters muligheter?

Program: Hvilken forskjell gjør AIIB? Hva vil være forskjellen på AIIB og de andre utviklingsbankene? Hvordan vil Kina utnytte sin dominans? Hva slags muligheter gir banken for norsk næringsliv? Vil forholdet mellom Norge og Kina kunne påvirke norske bedrifters muligheter?

Velkommen: v/ Eivind Bryne, adm.dir., NCCC, Peter Molthe, styreleder i FTU og Øyvind Eggen, styremedlem i Polyteknisk Forening (PF)

Innledere:

• Kinas ambassadør til Norge H.E. Zhao Jun. Kinas initiativ for AIIB.
• UD, Henrik Harbo, avd. dir. i UD, avdeling for økonomi og utvikling. Om AIIBs rolle fremover og hvorfor Norge har søkt om deltagelse.
• Fra Innovasjon Norge, Pål Arne Kastmann. Hvordan påvirker det politiske forholdet norsk næringslivs samkvem med Kina.
• Advokat Geir Sviggum, Wikborg Rein. Vurdering av hvordan det politiske situasjonen påvirker næringslivet.
• Håvard Moe, teknologidirektør og «Senior Vice President» i Elkem

Panel: Handelsråd Mr.Yao Sufeng fra kinesiske ambassade, Henrik Harboe, Pål Arne Kastmann, Geir Sviggum, Håvard Moe og Olav Chen, Storebrand Asset Management

Ordstyrer: Sissel Hammelstrøm, BI

 Lenke til programmet på Teknas sider.

 

Innspillsmøte om Fisk for utvikling 15. juni til UD/NORAD. Hvordan kan det nye programmet “Fisk for utvikling” bidra til bærekraftige bedrifter innen kommersiell akvakultur?

Her er presseoppslag fra innspillsmøtet.

Se presentasjonene fra møtet vedlagt.

«Fisk for utvikling” er et nytt programområde for norsk bistand, der næringsutvikling og akvakultur er ett av satsingsområdene. Et hovedmål med programmet er å dra veksler på Norges brede erfaring innen fisk og havbruk. Forum for teknologi og utviklingssamarbeid (FTU) i Tekna ønsker i denne sammenhengen å gjennomføre en serie av tre temamøter med spesielt fokus på bærekraftig kommersiell oppdrett i utviklingsland.

Det første møtet ble arrangert 10. april i Bergen med over 30 deltakere fra næringsliv og forvaltning og tok utgangpunkt i en studie som Innovasjon Norge har gjennomført for å kartlegge potensialet for leveranser av teknologi og utstyr til akvakulturnæringen til Sørøst-Afrika. I tillegg delte to selskaper og Fiskeridirektoratet velvillig av sine erfaringer.

Siw Heggedal Longvastøl, Innovasjon Norge, Sør –Afrika holdt første innlegg med presentasjon av en studie utført om muligheter for norsk leverandørindustri til oppdrettsnæringen i Sør-Afrika, Uganda, Tanzania og Kenya. Rapporten fra studien blir klar i mai, men her fikk deltakerne en forsmak på innholdet. Konkusjonen er at dette er en historisk mulighet for norsk teknologi og tjenester, selv om behovet er veldig grunnleggende, både faglig og teknisk. Offentlig –privat initiativ bør gå sammen for å redusere risiko.

Halvor Kittelsen, Morefish tok for seg nye trender i akvakultur generelt, om akvakultur i Ghana spesielt og gode råd om hvordan lykkes.

Bjørn Aspøy, Smart Farm har spesialisert seg på utstyr for dyrking og høsting av skjell, som gir bedre arbeidsforhold, økt produktivitet, tåler eksponerte lokaliteter bedre enn tradisjonelt utstyr og har lengre levetid enn tradisjonelt enklere utsyr.

Anne B. Osland fra Fiskeridirektoratet hadde “Norske erfaringer og forvaltningskunnskap som elementer i utviklings- /bistandsprosjekter – hva kan vi bidra med?!”, som tittel på sitt innlegg. For å oppnå denne forventede veksten inne akvakultur, fra 60 mill. tonn i 2012 til nærmere 100 mill. tonn i 2030 må det satses på kommersiell akvakultur. Anne viste i den forbindelse til en ny studie fra Bangladesh utført av WorldFish, som viser noe overraskende at fattige har større fordeler av kommersiell akvakultur enn småskalaoppdrett. Anne tok for seg de mange utfordringene som adresseres, som tilgang til yngel, kompetanse og opplæring, forvaltningsrammeverk og tilgang til kreditter som må til for å skape en bærekraftig kommersiell akvakultur.

I debatten i etterkant var det ivrig diskusjon. Morten Høyum, styremedlem i FTU var ordstyrer.

Temamøtet følges opp av et innspillsmøte til UD senere i mai for å gi gode råd om Fisk for Utvikling.

Møtet ble holdt i samarbeid med Innovasjon Norge, Hordaland og Veiledningskontoret for næringsutvikling i utviklingsland.

Om lag 25 personer var møtt opp for å få informasjon om GIEKs og Eksportkreditt Norges forenklede søknader for eksportkontrakter under 100 millioner NOK 7. mai i Norads lokaler. For kontrakter under 30 millioner kroner er det enda enklere ved at eksportøren ikke trenger å involvere en kommersiell bank. Ute Borghardt-Fosså fra GIEK og Ivar Slengesol fra Eksportkreditt holdt felles presentasjon, se nedlastbar pdf til høyre.

Håkon Hauen i Innovasjon Norge presenterte Fler-Bedriftsprosjekter som Fram, Bedriftsnettverk, Noreps, Business Match Making Programme og Business Events Abroad. Peter Molthe fra Veiledningskontoret orienterte om sine tjenester og noen utvalgte ordninger. Se alle innlegg i høyre kolonne.

 

 

Det var stort oppmøte på temamøtet som ble arrangert i auditoriet til Norad 28. april. Rundt 50 personer hadde møtt opp og fikk servert to foredrag med meget høyt nivå og til stor inspirasjon for de fremmøtte.

Innleggene fra Clean Energy Group og Statkraft belyste begge hvordan norsk kapital, prosjektleder- og vannkraftkompetanse bidrar til utvikling av ny vannkraft internasjonalt. Videre belyste innlederne noen av utfordringene de har møtt i gjennomføringen av prosjektene, hvordan norske myndigheter kan bidra og ikke minst hva som skal til for å få engasjert den øvrige norske energinæringen.

Brandtzæg fra Clean Energy Group understreket at prosjektet blir gjennomført av et lite norsk team, med norsk risikovillig kapital i ryggen.

Prosjektet er det største i Georgia etter at de ble selvstendig. For IFC er det det første prosjektfinansierte «cross border project» innenfor vannkraft som har kommet til financial close.

Norsk prosjektledelse og norsk kapital har vært viktig, i tillegg til støtten fra ambassaden (selv om den har vært i Baku) og UD.

Erichsen fra Statkraft fokuserte på behovet for relasjonsbygging i land som Albania og Tyrkia. Det er viktig å møte myndigheter og lokalbefolkning når du ikke har problemer; da vil ting bli lettere når du har problemer. Statkraft har valgt å følge IFC-standard og det har nå blir gjeldende rett i Albania for andre utbyggere også.

Temamøtet ble holdt i samarbeid med INTPOW.

Se foredrag i høyre kolonne.